1 00:00:58,833 --> 00:01:01,458 Har du det bra, kjære? Har du sceneskrekk? 2 00:01:02,125 --> 00:01:04,625 Husk det vi sa: 3 00:01:04,708 --> 00:01:07,333 Du er fortsatt liten og på rommet ditt. 4 00:01:07,416 --> 00:01:09,583 Bestefar er med deg. Alt er bra. 5 00:01:10,833 --> 00:01:14,250 God kveld, og tusen takk for å være her. 6 00:01:14,333 --> 00:01:16,791 I alle fall er vi her å hjelpe deg. 7 00:01:16,875 --> 00:01:19,583 Nei, mamma, det er flaut. Legg den vekk! 8 00:01:20,916 --> 00:01:23,291 Beklager. Sun, det er din tur. 9 00:01:23,375 --> 00:01:26,083 Velkommen til den unge vinneren 10 00:01:26,166 --> 00:01:30,916 årets spesialjurypris for «Ørkenens bok». 11 00:01:31,000 --> 00:01:32,875 Sun Del Renaque. 12 00:01:34,041 --> 00:01:35,791 God kveld. 13 00:01:46,958 --> 00:01:49,875 Sun, det er en glede å møte deg. 14 00:01:49,958 --> 00:01:52,875 Vi er veldig glade for å ha deg her. 15 00:01:52,958 --> 00:01:55,416 Jeg vet det er journalister her. 16 00:01:55,500 --> 00:01:57,625 Har du spørsmål? Ja, sir. 17 00:01:57,708 --> 00:02:00,583 Ja, Sun, du er bare 15 år gammel 18 00:02:00,666 --> 00:02:04,666 og du har vunnet en virkelig prestisjetunge pris. 19 00:02:04,750 --> 00:02:09,375 Skrivestilen din er moden, levende og full av poesi. 20 00:02:09,458 --> 00:02:12,125 Hvor gjør du tror du talentet ditt kommer fra? 21 00:02:13,666 --> 00:02:15,458 Jeg synes ikke det er talent. 22 00:02:15,833 --> 00:02:20,166 Min bestefar fortalte meg denne historien da jeg var liten. 23 00:02:20,250 --> 00:02:24,833 Mens han snakket, beveget han armene som sommerfuglvinger. 24 00:02:24,916 --> 00:02:26,958 Ørkenvinden blåste inn på rommet mitt. 25 00:02:27,041 --> 00:02:30,500 Han vekket karakterene til live, som om de sto rett ved siden av meg. 26 00:02:30,583 --> 00:02:33,916 Jeg ville ikke være den eneste som hadde nytte av det. 27 00:02:34,000 --> 00:02:36,416 jeg bare skrev ned historien. 28 00:02:37,375 --> 00:02:40,541 – Så snart jeg hadde rett til det. - Høyre? 29 00:02:40,625 --> 00:02:43,333 Jeg måtte love ikke å gjøre det før han døde. 30 00:02:46,041 --> 00:02:47,500 Tusen takk. 31 00:02:47,583 --> 00:02:49,333 Nå har vi gleden av, 32 00:02:49,416 --> 00:02:54,833 Å høre Mademoiselle Del Renaque lese fra boken hennes. Her går du. 33 00:03:17,916 --> 00:03:20,791 Kom igjen, min blå fe, det er tid for historien. 34 00:03:20,875 --> 00:03:24,083 – Ja! - Hvilken skal jeg fortelle deg? 35 00:03:24,166 --> 00:03:26,750 "Hadara, ørkenbarnet," bestefar! 36 00:03:30,375 --> 00:03:33,125 Hver superhelt har en superkraft. 37 00:03:33,208 --> 00:03:34,875 Bortsett fra en. 38 00:03:38,500 --> 00:03:39,500 Hadara. 39 00:03:40,208 --> 00:03:44,666 Min lille Hadara, min eneste sønn. 40 00:03:44,750 --> 00:03:49,666 Du er vakker som stjernene over Sahara. 41 00:03:50,500 --> 00:03:53,500 Det var han en helt vanlig liten gutt, 42 00:03:53,583 --> 00:03:57,541 et barn av ørkenen som levde livet av hans nomadefamilie, 43 00:03:57,625 --> 00:04:01,791 som var viet til å finne vann og mat til dyrene deres. 44 00:04:01,875 --> 00:04:05,916 Ingen hadde mistanke om det en spesiell skjebne ventet ham. 45 00:04:14,375 --> 00:04:18,166 Denne historien fant sted for lenge siden i Sahara. 46 00:04:18,250 --> 00:04:20,208 For veldig lenge siden. 47 00:04:30,000 --> 00:04:31,500 Kom deg ned! 48 00:05:01,375 --> 00:05:02,750 Ingen! 49 00:05:02,833 --> 00:05:04,416 Ingen! 50 00:05:04,500 --> 00:05:06,708 Bli her, ok? 51 00:05:06,791 --> 00:05:10,625 I ørkenen, en tapt dromedar er som en tapt skatt. 52 00:05:10,708 --> 00:05:13,125 Det var hennes plikt å fange den. 53 00:05:14,791 --> 00:05:17,458 Så Fatma forlot Hadara, 54 00:05:17,541 --> 00:05:20,166 akkurat som hun hadde gjort hundre ganger før. 55 00:05:58,666 --> 00:06:00,333 Mamma? 56 00:06:01,916 --> 00:06:03,458 Mamma. 57 00:06:45,125 --> 00:06:46,541 Hallo. 58 00:07:58,291 --> 00:08:02,208 Akkurat som Fatmas dromedar, også strutsene hadde følt fare 59 00:08:02,291 --> 00:08:04,166 og ønsket å beskytte redet deres. 60 00:08:04,250 --> 00:08:08,875 Instinktene hennes hadde ikke sviktet henne. Sekunder senere brøt det ut en storm. 61 00:08:13,125 --> 00:08:18,041 Ørkenstormer er nådeløse fiender som feier bort alt i deres vei. 62 00:08:49,541 --> 00:08:51,125 Hadara! 63 00:09:01,500 --> 00:09:03,250 Hadara! 64 00:09:07,791 --> 00:09:08,791 Hadara! 65 00:09:16,208 --> 00:09:18,833 Hadara fornemmet at strutsene var i ferd med å flykte. 66 00:09:18,916 --> 00:09:21,208 Instinktet hans advarte ham ikke å være alene. 67 00:09:21,291 --> 00:09:24,625 Så han gjorde noe som ingen andre barn ville ha våget å gjøre. 68 00:10:28,500 --> 00:10:30,125 Hadara! 69 00:10:31,500 --> 00:10:32,958 Hadara! 70 00:10:43,500 --> 00:10:44,875 Hadara! 71 00:10:46,541 --> 00:10:48,250 Hadara! 72 00:10:49,458 --> 00:10:50,666 Hadara! 73 00:11:21,666 --> 00:11:23,375 Han var to år gammel. 74 00:12:13,500 --> 00:12:15,125 Hei der! 75 00:12:36,041 --> 00:12:37,333 Ingen! 76 00:12:40,416 --> 00:12:42,333 Min eneste sønn. 77 00:12:43,083 --> 00:12:48,250 Du er vakker som stjernene over Sahara. 78 00:12:49,041 --> 00:12:50,166 Mamma. 79 00:12:50,250 --> 00:12:54,250 Min eneste sønn. Du er så vakker som... 80 00:12:54,333 --> 00:12:55,416 Fatma! 81 00:12:55,500 --> 00:12:58,458 Mamma, jeg har... 82 00:12:58,541 --> 00:13:00,583 - Fatma! - Sa! 83 00:13:00,666 --> 00:13:02,250 Min eneste sønn. 84 00:13:02,333 --> 00:13:04,625 Fatma, hvor er Hadara? 85 00:13:05,291 --> 00:13:08,666 - Jeg har mistet Hadara. - Vi finner ham. 86 00:13:08,750 --> 00:13:11,416 - Jeg mistet sønnen vår. - Ikke bekymre deg. 87 00:13:16,791 --> 00:13:17,791 Babyen min. 88 00:13:31,083 --> 00:13:33,041 Chérif, Hayeb, Hassan. 89 00:13:33,125 --> 00:13:36,291 - Jeg mistet sønnen min. - Vi leter etter Hadara. 90 00:13:36,375 --> 00:13:37,875 Vi er på vei sørover. 91 00:16:03,708 --> 00:16:08,166 Hadara prøvde spise som en struts. Uten suksess. 92 00:16:17,875 --> 00:16:20,041 Men dagen etter, Jeg var så sulten... 93 00:17:40,625 --> 00:17:41,708 Kom igjen! 94 00:17:42,708 --> 00:17:47,041 Etter å ha søkt forgjeves i flere dager, de aksepterte sin skjebne. 95 00:17:48,791 --> 00:17:51,000 Alle var overbevist om at han var død. 96 00:17:52,541 --> 00:17:54,500 Alle unntatt henne. 97 00:18:57,166 --> 00:19:00,208 Etter de første strutsene hadde akseptert ham, 98 00:19:00,291 --> 00:19:02,416 Hele flokken tok imot ham. 99 00:19:47,791 --> 00:19:50,375 Det hadde han aldri sett en ørkenrev, 100 00:19:51,875 --> 00:19:55,375 Men han ante umiddelbart at han hadde funnet en venn. 101 00:20:46,250 --> 00:20:48,333 Det er en venn. 102 00:20:52,500 --> 00:20:54,541 Han er en venn. 103 00:20:55,916 --> 00:21:00,041 Akkurat som de adopterte ham, strutsene adopterte også den foreldreløse ørkenreven. 104 00:21:00,833 --> 00:21:05,208 Uten å huske at han hadde hørt ordet fra sin mor, 105 00:21:05,291 --> 00:21:07,333 Han bestemte seg for å kalle ham Sahara. 106 00:21:10,958 --> 00:21:15,666 Disse gledesøyeblikkene var dyrebare, fordi livet til Hadara var vanskelig. 107 00:21:20,333 --> 00:21:24,583 Strutsene reiste lenge, strabasiøst avstander for å finne mat, 108 00:21:24,666 --> 00:21:26,916 Men fremfor alt visste de ikke, 109 00:21:27,000 --> 00:21:31,625 at den lille personen trengte vann mye mer presserende å overleve enn hun gjorde. 110 00:21:47,833 --> 00:21:51,208 Det er ikke plass for de svake i ørkenen. 111 00:22:02,166 --> 00:22:05,250 Hogg, den svart-hvite hanen, 112 00:22:05,333 --> 00:22:06,875 Hadara var for treg. 113 00:22:06,958 --> 00:22:10,916 Han var blitt en unødvendig byrde, en han ønsket å bli kvitt. 114 00:22:51,125 --> 00:22:54,041 Mako, den grå høna, var sikker på det 115 00:22:54,125 --> 00:22:56,875 at hun måtte redde den lille, skjør skapning. 116 00:26:38,416 --> 00:26:40,333 Han døde nesten den dagen. 117 00:26:43,666 --> 00:26:46,291 Mako hadde reddet ham mot Hoggs vilje 118 00:26:47,958 --> 00:26:51,041 og ville beskytte ham som om han var en av ungene hennes. 119 00:26:55,916 --> 00:26:57,583 Selv om Hogg aldri aksepterte ham, 120 00:26:58,416 --> 00:27:01,375 Hadara omfavnet ørkenen, og ørkenen omfavnet ham. 121 00:27:05,291 --> 00:27:07,375 Litt etter litt ble han hennes konge. 122 00:27:09,833 --> 00:27:12,375 Og han ble 160 år gammel. 123 00:27:17,291 --> 00:27:21,708 Takket være ham, naturen fortsetter å ha tro på menneskeheten. 124 00:27:35,916 --> 00:27:38,291 – Gratulerer! - Godt jobbet, søta! 125 00:27:38,375 --> 00:27:40,875 Så her er hvordan resten av programmet ser ut: 126 00:27:40,958 --> 00:27:44,958 Du gir et intervju for klokken 13:00. nyhetssending. 127 00:27:45,041 --> 00:27:49,541 Rett etter det må du kjøre til en opplesning på kultursenteret. 128 00:27:49,625 --> 00:27:51,166 - Gratulerer. - Takk. 129 00:27:51,250 --> 00:27:54,291 Og jeg har en overraskelse til. 130 00:27:54,375 --> 00:27:56,083 Hvilken? 131 00:27:56,166 --> 00:27:59,708 - Dere er begge invitert til Sahara. - Unnskyld meg? 132 00:27:59,791 --> 00:28:01,625 Kan du signere boken min? 133 00:28:01,708 --> 00:28:03,250 - Ja, for hvem? - Tom. 134 00:28:05,666 --> 00:28:10,625 Det er en kulturell NGO i Sahara som betjener alle bygdene. 135 00:28:10,708 --> 00:28:14,000 Hun organiserer et arrangement hvert år. 136 00:28:14,083 --> 00:28:16,750 Og i år, du ble enstemmig valgt. 137 00:28:17,625 --> 00:28:19,833 Sun, hvis du er enig, 138 00:28:19,916 --> 00:28:23,125 Du er invitert til Sahara med moren din. 139 00:28:23,583 --> 00:28:25,666 Vi er alle for det. 140 00:28:25,750 --> 00:28:27,833 Og du er sikker på at det ikke er en feil? 141 00:28:27,916 --> 00:28:30,083 Definitivt ikke. De vil ha deg. 142 00:28:30,750 --> 00:28:33,500 sa de det var viktig at du kom. 143 00:28:37,250 --> 00:28:40,083 – Er du spent? – Ja, det har alltid vært drømmen min. 144 00:28:40,166 --> 00:28:41,500 Det var det jeg ville høre. 145 00:28:41,583 --> 00:28:43,375 - Det er galskap! - Takk. 146 00:29:18,166 --> 00:29:20,166 - Det er sol! - Solen er her! 147 00:29:24,375 --> 00:29:25,375 Hun er her! 148 00:29:29,291 --> 00:29:31,458 - Hei, Sun. - Hei. 149 00:29:31,541 --> 00:29:33,041 Hallo! 150 00:29:33,125 --> 00:29:36,291 - Hei, Sun. – Jeg er så glad. Jeg elsker boken din. 151 00:29:36,375 --> 00:29:40,750 Jeg inviterte deg. Jeg heter Kharouba. Velkomst. 152 00:29:41,708 --> 00:29:44,541 Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å være her. 153 00:29:44,625 --> 00:29:47,625 - Jeg er Sun, og dette er moren min. - Mandy. 154 00:29:52,541 --> 00:29:54,916 Bør jeg lese noe for deg? 155 00:29:55,000 --> 00:29:59,250 Nei, jeg skal fortelle deg noe. Du kjenner ikke hele historien. 156 00:30:00,875 --> 00:30:02,375 Det skjønner jeg ikke. 157 00:30:03,666 --> 00:30:06,958 Du bør skrive oppfølgeren. Vil du det? 158 00:30:07,041 --> 00:30:10,083 Min bestefar laget den historien tross alt. 159 00:30:10,166 --> 00:30:14,291 Nei, historien om Hadara er vår historie. 160 00:30:16,416 --> 00:30:20,083 - Men... - Det er greit. Sett deg ned. 161 00:30:28,208 --> 00:30:30,791 Jeg forstår at du har mange spørsmål. 162 00:30:30,875 --> 00:30:34,875 Du får alle svarene, men her gjør vi ting på vår måte. 163 00:30:35,541 --> 00:30:38,500 Enten forteller du historier godt eller ikke i det hele tatt, ok? 164 00:30:39,291 --> 00:30:40,291 Ok. 165 00:30:41,375 --> 00:30:44,625 På slutten av boken din, du spruter ut mye tull. 166 00:30:46,416 --> 00:30:49,166 The King of the Desert, som dør ved 160? 167 00:30:50,291 --> 00:30:53,625 - Ok, det var oppdiktet. - Jeg foreslår at du tar notater. 168 00:30:55,166 --> 00:30:59,125 For å nå en alder av seks, Hadara måtte kjempe. 169 00:31:02,083 --> 00:31:04,250 Hogg hadde ofte prøvd å bli kvitt ham. 170 00:31:04,750 --> 00:31:08,500 Men han hadde holdt ut og tenkte på seg selv som en struts. 171 00:33:03,375 --> 00:33:06,333 Hogg innså at det var takket være Hadara, 172 00:33:06,416 --> 00:33:08,458 at alle ungene overlevde. 173 00:33:09,333 --> 00:33:12,916 Fra det øyeblikket, Hadara, barnet uten vinger, 174 00:33:13,000 --> 00:33:17,583 det uønskede barnet, den som ikke hørte til, ble favorittsønnen. 175 00:33:21,000 --> 00:33:23,416 Ingenting sto i veien for hans lykke. 176 00:33:30,083 --> 00:33:34,291 Det var det lykkeligste og mest bekymringsløse tiden av sitt liv. Han hadde alt. 177 00:33:44,875 --> 00:33:49,041 Han likte livet og lærte av det, som denne leksjonen: 178 00:33:50,750 --> 00:33:53,583 Struts aldri etterlate en av sine egne. 179 00:33:53,666 --> 00:33:57,541 De tilpasser seg tempoet av de tregeste blant dem. Det er deres regel. 180 00:34:06,583 --> 00:34:09,083 Det var bare én ting som skilte ham ut fra hans søsken: 181 00:34:09,666 --> 00:34:11,375 Han elsket å tegne. 182 00:35:08,458 --> 00:35:13,500 Sanddynene fortalte ham sine hemmeligheter, 183 00:35:13,583 --> 00:35:16,416 den tiden hadde hvisket til dem. 184 00:35:16,500 --> 00:35:20,791 De rådet ham til å 185 00:35:20,875 --> 00:35:24,583 å temme skyggene av hans fortid. 186 00:35:24,666 --> 00:35:29,166 Den lille gutten var blitt voksen 187 00:35:29,250 --> 00:35:33,375 og nøt hvert øyeblikk. 188 00:35:33,458 --> 00:35:37,291 For han hadde forstått, 189 00:35:37,375 --> 00:35:42,041 Det er bare sånn livet er. 190 00:35:43,875 --> 00:35:47,541 Han var ute i vinden 191 00:35:47,625 --> 00:35:51,333 fant sannheten hans. 192 00:35:51,750 --> 00:35:54,791 Han var eneherskeren 193 00:35:56,083 --> 00:35:59,083 om hans skjebne. 194 00:35:59,958 --> 00:36:03,333 Fordi han hadde våget, 195 00:36:03,875 --> 00:36:07,416 bare å ta et lite skritt fremover, 196 00:36:10,541 --> 00:36:13,750 et lite gigantisk skritt. 197 00:36:18,875 --> 00:36:22,208 Det var med Sahara at han hadde oppdaget solnedgangene. 198 00:36:22,291 --> 00:36:25,916 Og siden da har han ikke gjort det savnet en eneste. 199 00:36:26,000 --> 00:36:27,666 Han tok seg tid til å gjøre det. 200 00:36:27,750 --> 00:36:31,000 Han elsket måten man elsker, 201 00:36:31,083 --> 00:36:34,083 når du er barn. 202 00:36:37,041 --> 00:36:40,458 Etter det vandret de gjennom deres hemmelige paradis. 203 00:36:43,333 --> 00:36:46,458 Han var eneherskeren 204 00:36:47,916 --> 00:36:50,958 om hans skjebne. 205 00:36:51,041 --> 00:36:53,458 De gikk aldri glipp av en solnedgang 206 00:36:53,541 --> 00:36:56,916 og de var aldri fra hverandre mens de vokste opp. 207 00:37:19,166 --> 00:37:21,666 Da han var tolv år gammel, var Sahara... 208 00:37:23,750 --> 00:37:26,250 Han var nå en gammel ørkenrev. 209 00:37:27,500 --> 00:37:31,125 Hadara kunne føle det og ønsket å nyte hvert øyeblikk. 210 00:38:09,833 --> 00:38:11,500 For å beskytte klanen hans, 211 00:38:11,583 --> 00:38:15,083 Hogg sørget for at geparden bare ville jage ham. 212 00:38:51,041 --> 00:38:53,083 Var geparden virkelig død? 213 00:38:53,625 --> 00:38:58,708 Ja. Hoggs lange klo, skarp som et knivblad, hadde beseiret ham. 214 00:39:04,625 --> 00:39:09,166 Hadara hadde vært en feiging, og for første gang kjente hun en forferdelig følelse: 215 00:39:09,541 --> 00:39:11,041 Skam. 216 00:39:11,833 --> 00:39:16,208 Han skammet seg så mye at han ikke turte gå tilbake til klanen hans. 217 00:39:16,708 --> 00:39:21,458 Forvisningen som fulgte skulle lede ham til sjokkerende oppdagelser. 218 00:39:25,500 --> 00:39:28,041 Vi tror at eventyr ikke er ment å, 219 00:39:28,125 --> 00:39:31,583 Ikke for å få barn til å sove, men å vekke voksne. 220 00:39:38,083 --> 00:39:42,625 Du forteller historier nesten like bra som bestefar. Det høres ut som en sann historie. 221 00:39:44,083 --> 00:39:45,666 Hva skjer? 222 00:39:46,291 --> 00:39:48,625 Ikke noe. Bli med meg. 223 00:40:05,833 --> 00:40:07,458 Jeg må vise deg noe. 224 00:40:13,625 --> 00:40:15,291 Hun er i ferd med å danse. 225 00:41:14,500 --> 00:41:17,458 - Det er fascinerende - dere ser ut som... – Strutser? 226 00:41:17,541 --> 00:41:19,958 - Ja, akkurat, strutser. – Det sier seg selv. 227 00:41:20,041 --> 00:41:21,458 Det er slik de danser også. 228 00:41:21,541 --> 00:41:24,583 – Dere kan alle danse som strutser. – Hvordan kommer det seg? 229 00:41:24,666 --> 00:41:27,125 – Det var det vi ble lært opp. - Av hvem? 230 00:41:29,125 --> 00:41:31,250 Fra min bestefar. 231 00:41:32,291 --> 00:41:33,291 Hadara. 232 00:41:34,958 --> 00:41:38,333 – Vent litt, hva sa du? - Du hørte meg riktig. 233 00:41:39,250 --> 00:41:41,041 Hadara var min bestefar. 234 00:41:42,375 --> 00:41:44,708 Hele historien er sann: 235 00:41:45,541 --> 00:41:47,708 Det tapte barnet, stormen, 236 00:41:47,791 --> 00:41:51,625 Strutsene, deres overlevelse i ørkenen— det er alt sant. 237 00:41:53,166 --> 00:41:54,708 Og Hadara var min bestefar. 238 00:41:56,458 --> 00:41:58,291 Det kan umulig være sant. 239 00:41:58,375 --> 00:42:01,750 Hadara eksisterer ikke. Min bestefar sminket ham. 240 00:42:02,500 --> 00:42:04,708 Omar? Kom hit. 241 00:42:06,000 --> 00:42:08,416 Fortell meg, hvordan kjenner du denne dansen? 242 00:42:08,500 --> 00:42:11,625 Fra Hadara, selvfølgelig. Du stiller noen veldig rare spørsmål. 243 00:42:12,500 --> 00:42:14,291 - Saoussène? – Ja? 244 00:42:14,375 --> 00:42:16,541 Si meg, hvem var min bestefar? 245 00:42:16,625 --> 00:42:19,416 - Hadara eller den andre? – Hadara hadde rett. 246 00:42:19,500 --> 00:42:21,875 – Og var han i slekt med deg? - Ja. 247 00:42:21,958 --> 00:42:24,750 Han var gift med min bestemors søster. 248 00:42:24,833 --> 00:42:27,541 – Hvor vokste han opp? – I ørkenen, med strutsene. 249 00:42:27,625 --> 00:42:31,375 - Det vet du. Hva er galt? - Ingenting. Gå og ha det gøy. 250 00:42:34,625 --> 00:42:37,750 Det er utrolig! Men hvordan er det mulig? 251 00:42:41,333 --> 00:42:43,375 Jeg vil vite alt. 252 00:42:43,458 --> 00:42:45,250 Fortell meg alt. 253 00:42:46,666 --> 00:42:51,041 Hadara hadde reist gjennom ørkenen med sine gammel venn i flere dager. 254 00:42:51,125 --> 00:42:55,416 Han hadde drukket av kaktus, spist skorpioner - det vanlige, egentlig. 255 00:42:57,916 --> 00:43:00,625 Så så han noe han hadde helt glemt. 256 00:43:04,458 --> 00:43:08,416 Hjertet hans begynte å rase, men han visste ikke hvorfor. 257 00:43:08,500 --> 00:43:11,666 Han følte magnetisk trukket til stedet. 258 00:44:26,916 --> 00:44:31,666 Min lille Hadara, min eneste sønn. 259 00:44:31,750 --> 00:44:35,333 Du er vakker som stjernene over Sahara. 260 00:44:46,041 --> 00:44:50,041 Etter det følte han som om han hadde krysset en grense 261 00:44:50,125 --> 00:44:52,375 og må fortsette å undersøke. 262 00:46:03,041 --> 00:46:05,833 "Ikke forlat meg," sa han til Sahara. 263 00:46:07,416 --> 00:46:11,541 Men det var tid for den siste dansen, og Hadara forsto det. 264 00:46:24,833 --> 00:46:28,125 De hadde vært gjennom mye sammen. 265 00:46:28,208 --> 00:46:32,750 Men han visste ikke hvis han ville klare det. 266 00:48:06,250 --> 00:48:09,166 Han følte behov for det se etter Mako, 267 00:48:09,250 --> 00:48:12,125 den ene som aldri kunne erstattes av noen. 268 00:50:06,250 --> 00:50:09,125 Og først nå våget han å spørre henne: 269 00:50:09,208 --> 00:50:13,500 "Hvorfor har jeg ikke vinger? Hvorfor er jeg ikke som de andre ungene?" 270 00:50:17,625 --> 00:50:20,000 Mako svarte: "Jeg oppdro deg. 271 00:50:20,083 --> 00:50:22,625 "Du er sønnen min, men du er ikke en struts." 272 00:50:24,750 --> 00:50:26,166 Hadara ble sjokkert. 273 00:50:28,083 --> 00:50:29,958 «Jeg er ikke en struts. 274 00:50:30,041 --> 00:50:31,666 "Jeg er ikke en struts." 275 00:50:33,500 --> 00:50:36,833 Hun fortsatte å gjenta ordene: "Din mor." 276 00:50:36,916 --> 00:50:39,208 Og likevel var hun moren hans. 277 00:50:45,250 --> 00:50:46,958 Vet du hva stjerner er? 278 00:50:50,791 --> 00:50:52,833 Latteren fra solstrålene. 279 00:50:56,041 --> 00:50:59,875 For oss er de strutser leter etter vannhullet deres på himmelen. 280 00:51:00,750 --> 00:51:02,833 Vannhullet mitt er mitt land. 281 00:51:05,750 --> 00:51:08,250 Jeg ble født her og har aldri visst noe annet. 282 00:51:08,333 --> 00:51:11,000 Men jeg skal gjøre hva som helst å komme seg ut herfra. 283 00:51:11,083 --> 00:51:14,750 Jeg skal på jobb å betale for min høyskoleutdanning. 284 00:51:14,833 --> 00:51:18,875 Jeg skal klare det og hjelpe familien min og landet mitt. 285 00:51:21,000 --> 00:51:22,916 Og hva er vannhullet ditt? 286 00:51:25,791 --> 00:51:27,750 Jeg vet ikke. 287 00:51:30,125 --> 00:51:34,041 Hadara visste heller ikke. Han visste ikke engang nøyaktig hvem han var. 288 00:51:57,000 --> 00:52:01,333 Hogg ønsket å holde Hadara unna disse tingene som han mistillit til. 289 00:52:03,083 --> 00:52:05,083 Men for ham var de skatter. 290 00:52:05,166 --> 00:52:08,833 Så han sto opp mot ham for første gang, og de kranglet. 291 00:53:34,333 --> 00:53:38,958 Kom igjen, la oss gå! Er vi nesten der? La oss gå! 292 00:53:39,041 --> 00:53:44,500 Kommer du endelig til å adlyde? Din dumme dromedar, kom i gang! Ditt elendige beist! 293 00:53:45,000 --> 00:53:48,333 Jeg advarer deg - hvis du ikke begynner å løpe, Jeg låser deg inne. 294 00:53:48,416 --> 00:53:50,000 Kom igjen, kom i gang! 295 00:53:50,750 --> 00:53:54,708 Kom igjen, hva venter du på? Du må bedre adlyde nå! Kom igjen, din lille gutt! 296 00:53:56,500 --> 00:53:59,416 Han var ikke stolt å ligne denne skapningen. 297 00:54:00,875 --> 00:54:03,125 Kom igjen, skynd deg! 298 00:54:08,791 --> 00:54:10,833 Og akkurat da kom han. 299 00:54:12,500 --> 00:54:13,625 WHO? 300 00:54:18,208 --> 00:54:20,416 Mannen som endret Hadaras skjebne. 301 00:54:56,041 --> 00:54:58,958 – Hvor la du den grønne boksen? - Takk. 302 00:55:02,500 --> 00:55:04,750 – Her, ta denne rullen med film. - Ok. 303 00:55:06,833 --> 00:55:08,333 - Her, fangst! - Ernie? 304 00:55:08,416 --> 00:55:10,625 – Ja? - Det er projektoren. 305 00:55:11,208 --> 00:55:14,000 Jeg trenger tilbehøret. Gi dem til meg. 306 00:55:14,083 --> 00:55:16,208 Ok, John, jeg skal bringe den til deg. 307 00:55:17,791 --> 00:55:19,875 - Hvor blir det av? - Gi den her. 308 00:55:19,958 --> 00:55:21,541 Du kan gi det til kokken. 309 00:55:22,875 --> 00:55:24,583 En grønnsakssuppe! 310 00:55:36,791 --> 00:55:38,791 Er det noen som har turban? 311 00:55:38,875 --> 00:55:41,500 Vet du hvor jeg kan finne et slikt skjerf? 312 00:55:47,000 --> 00:55:50,166 Vær forsiktig – ikke legg den her. Bedre å legge den der borte. 313 00:55:50,875 --> 00:55:54,458 Det stemmer, det er fortsatt plass til telt. 314 00:56:03,416 --> 00:56:04,875 Der borte. 315 00:56:05,875 --> 00:56:08,833 Skal vi flytte bilene eller la dem ligge her? 316 00:56:12,666 --> 00:56:14,291 - Christian? – Ja? 317 00:56:14,375 --> 00:56:16,583 - Kan du komme over et øyeblikk? - Ja. 318 00:56:20,125 --> 00:56:23,000 Det er ikke kameraer, de er leker. 319 00:56:23,083 --> 00:56:24,750 La meg se det. 320 00:56:30,750 --> 00:56:32,333 Det fungerer. 321 00:56:36,833 --> 00:56:39,166 Vet du hvor jeg kan finne en turban? 322 00:57:53,708 --> 00:57:55,916 Ta det med ro. 323 00:57:57,750 --> 00:57:59,583 Langsom? Bare se på meg. 324 00:58:00,250 --> 00:58:03,750 Jeg svetter, men du er tørr, under samme sol. 325 00:58:03,833 --> 00:58:05,333 Det er galskap. 326 00:58:11,875 --> 00:58:15,666 – Hva gjør du? – Innspillingen kan starte i morgen. 327 00:58:15,750 --> 00:58:18,208 Syv gaseller. To hanner, fem hunner. 328 00:58:18,291 --> 00:58:21,500 Den ene har brukket horn og mørkere pels. 329 00:58:23,958 --> 00:58:25,958 Du tror meg ikke, gjør du? 330 00:58:26,041 --> 00:58:29,833 Vel, fordi jeg har allerede sett så mange sprø ting her. 331 00:58:29,916 --> 00:58:32,750 Dessuten ringer de deg ørkendetektiven, ikke sant? 332 00:58:32,833 --> 00:58:34,291 Til din tjeneste. 333 00:58:39,083 --> 00:58:41,708 - Hva er det? - Ja, hva er det? 334 00:58:43,916 --> 00:58:46,000 En liten struts har blitt fanget. 335 00:58:46,083 --> 00:58:47,708 Kom igjen, la oss få ham ut derfra. 336 00:58:47,791 --> 00:58:51,125 Nei, det er vi ikke forstyrre naturen her. 337 00:58:51,208 --> 00:58:53,708 Ibrahim, vær så snill. Ta vannflasken min. 338 00:58:55,208 --> 00:58:56,916 Vi skal bare få ham ut derfra. 339 00:58:57,000 --> 00:59:00,958 – Hvis han var alene, ville han dø. – Kanskje, men det er bare naturens gang. 340 00:59:01,041 --> 00:59:04,333 Greit, jeg skal redde ham. Du kan gjøre hva du vil. 341 00:59:07,541 --> 00:59:10,708 - Så. Kom igjen. - Christian. Det gjør vi ikke her. 342 00:59:10,791 --> 00:59:13,208 - Hva så? Kom igjen. - Christian. 343 00:59:15,375 --> 00:59:17,250 Sjekk dette ut. 344 00:59:18,041 --> 00:59:20,625 Kan jeg introdusere... Ørkendetektiven. 345 00:59:20,708 --> 00:59:24,250 - Men vi lar ham gå. - Ja, vi tar ham opp dit. 346 00:59:26,208 --> 00:59:29,583 - Vi tar ham ikke med oss. – Nei, det gjør vi ikke. 347 00:59:29,666 --> 00:59:32,875 – Han har en familie. - Jeg vet. Jeg lar ham gå. 348 00:59:34,875 --> 00:59:38,166 - La ham være her. – Jeg tar ham opp bakken, og det blir det. 349 00:59:46,458 --> 00:59:47,958 Det er greit. 350 01:01:03,666 --> 01:01:05,291 Hva skjer? 351 01:01:12,875 --> 01:01:14,666 Vente. 352 01:01:14,750 --> 01:01:16,541 Vent litt. 353 01:01:17,500 --> 01:01:18,708 Vente! 354 01:01:19,750 --> 01:01:21,291 Kom tilbake! 355 01:01:36,041 --> 01:01:38,708 Hvorfor sier du ingenting? Jeg forstår ikke. 356 01:01:38,791 --> 01:01:41,250 Jeg er ikke gal. Han var der. 357 01:01:41,333 --> 01:01:43,541 Han var som et dyr. 358 01:01:43,625 --> 01:01:45,583 Det var tydelig at han var annerledes. 359 01:01:46,416 --> 01:01:50,125 – Han snakket ikke, han bare plystret. - Som en struts? 360 01:01:50,208 --> 01:01:53,333 Så du så ham tross alt! Jeg er ikke gal. 361 01:01:53,416 --> 01:01:55,916 Han ville gå og hente slektningene sine. 362 01:01:56,000 --> 01:01:58,666 Han bor blant dyrene - det er helt sikkert. 363 01:01:58,750 --> 01:02:03,458 Det er sprøtt, unikt og spesielt, vet du? Et vilt barn. 364 01:02:03,541 --> 01:02:07,833 Hvis jeg rapporterer om dette, det blir århundrets historie. 365 01:02:08,666 --> 01:02:11,750 Jeg kan ikke la en slik mulighet skli forbi. 366 01:02:14,166 --> 01:02:16,208 Ingenting skjer ved en tilfeldighet. 367 01:02:16,291 --> 01:02:18,625 Du går meg på nervene med klisjeene dine. 368 01:02:19,750 --> 01:02:23,958 — Ingenting skjer ved en tilfeldighet. "Sannheten ligger ved enden av elven." 369 01:02:42,125 --> 01:02:43,666 Han etterlot seg en dagbok. 370 01:02:54,708 --> 01:02:56,791 Her, les den sammen med meg. 371 01:02:58,416 --> 01:03:00,000 - Ta det. - Fortsett. 372 01:03:09,875 --> 01:03:11,916 "Jeg fortalte dem om det 373 01:03:12,000 --> 01:03:15,541 "og hun overbeviste henne for å hjelpe meg å lete etter ham og bringe ham tilbake." 374 01:03:16,833 --> 01:03:21,541 Men etter flere dager med leting, det var fortsatt ingen tegn til barnet. 375 01:03:37,333 --> 01:03:38,791 Det er spor. 376 01:03:39,791 --> 01:03:41,333 Det er spor overalt. 377 01:03:42,416 --> 01:03:44,041 De er her fortsatt. 378 01:03:46,125 --> 01:03:49,083 Jeg har beviset. Ibrahim, ta en titt på dette! 379 01:03:56,541 --> 01:03:59,125 Se. Les sporene der. 380 01:03:59,208 --> 01:04:01,250 Fortell meg hvor de gikk. 381 01:04:04,916 --> 01:04:06,500 Jeg kan ikke se noe. 382 01:04:08,041 --> 01:04:10,458 Hva, ser du ingenting? Du ser ikke engang. 383 01:04:10,541 --> 01:04:13,000 Er det ikke meningen at du skal være ørkendetektiven? 384 01:04:14,416 --> 01:04:16,416 Du er fortapt, Ibrahim. 385 01:04:19,375 --> 01:04:21,125 Nei, du går feil vei. 386 01:05:13,416 --> 01:05:14,958 Kom igjen, la oss gå. 387 01:05:57,125 --> 01:06:00,666 Jeg klarte å få tak i en Hollywood-produsent ombord for det. 388 01:06:01,625 --> 01:06:04,166 Inntil da hadde han vært det finansierer oss langveisfra. 389 01:06:04,250 --> 01:06:06,916 Men han var fast bestemt på å se mer, så han kom på besøk til oss. 390 01:06:07,000 --> 01:06:11,083 Når vi er i New York. Hei, Chris! Det er flott å se deg. 391 01:06:11,166 --> 01:06:13,166 - Takk. – Skål. 392 01:06:13,250 --> 01:06:15,458 Jeg har noen gode nyheter. 393 01:06:15,541 --> 01:06:18,458 Vi fant spor fra barnet og strutsen. 394 01:06:18,541 --> 01:06:21,208 Det betyr at vi er sikker på å finne ham snart. 395 01:06:21,291 --> 01:06:24,958 Flott jobbet, Chris. Jeg gjorde en god jobb også. 396 01:06:25,041 --> 01:06:27,791 tror jeg vi kan lage to filmer av det. 397 01:06:28,625 --> 01:06:33,708 Den første filmen handler om oss og vårt søk etter gutten, ok? 398 01:06:33,791 --> 01:06:37,541 Og for den andre filmen, vi tar ham med til New York. 399 01:06:37,625 --> 01:06:41,833 Og der oppdager han alle den moderne sivilisasjonens underverker. 400 01:06:41,916 --> 01:06:43,666 Ok? 401 01:06:43,750 --> 01:06:46,583 Og i den tredje delen, han blir en normal person. 402 01:06:47,625 --> 01:06:50,250 - Vi skal kle på ham. - Ja. 403 01:06:50,333 --> 01:06:53,791 Vi lærer ham gode manerer og raffinert språk. 404 01:06:56,333 --> 01:07:00,375 – Og hvordan gi intervjuer. - En utmerket idé. 405 01:07:01,875 --> 01:07:04,875 - Chris? - Ja, god idé. 406 01:07:04,958 --> 01:07:06,250 Veldig bra. 407 01:07:07,416 --> 01:07:09,083 Skål, mine herrer. 408 01:07:12,125 --> 01:07:15,291 Greit, jeg skal gå en tur. Vi sees senere. 409 01:07:15,375 --> 01:07:17,083 Vi sees senere. Skål. 410 01:07:19,041 --> 01:07:22,708 Prosjektet ble annerledes enn jeg forventet. 411 01:07:22,791 --> 01:07:25,333 - En tredje film... - Og en fjerde. 412 01:07:25,416 --> 01:07:27,000 Jeg følte meg ukomfortabel. 413 01:07:27,083 --> 01:07:30,291 Vi viser ham betale skatt, tur med hund... 414 01:07:31,916 --> 01:07:33,166 Eller spiller golf. 415 01:07:33,250 --> 01:07:37,666 Han kan komme tilbake til ørkenen og se strutsefamilien hans igjen. 416 01:07:37,750 --> 01:07:41,750 Vi kan snu hele historien hans inn i en musikal. 417 01:07:42,916 --> 01:07:45,333 Han kunne gifte seg her. 418 01:08:15,166 --> 01:08:16,875 Men det er så enkelt. 419 01:08:25,416 --> 01:08:27,000 Hvor skal vi? 420 01:09:02,500 --> 01:09:05,541 Jeg hadde aldri sett noe så vakkert. 421 01:09:14,291 --> 01:09:19,791 For første gang så jeg en fri ånd, et utemmet menneske. 422 01:09:38,375 --> 01:09:40,875 Da han stakk av, ble jeg stående der, forvirret. 423 01:09:42,833 --> 01:09:44,500 Hva bør jeg gjøre? 424 01:09:50,041 --> 01:09:55,208 I flere uker var jeg usikker om det var mulig å fange og studere det 425 01:09:55,291 --> 01:09:57,375 eller bør dra alene. 426 01:13:14,166 --> 01:13:15,666 Vente. 427 01:13:37,333 --> 01:13:40,083 I det øyeblikket skjønte jeg det. 428 01:14:36,541 --> 01:14:39,958 Jeg hadde ingen rett å ødelegge den harmonien, 429 01:14:40,791 --> 01:14:45,083 og forvandle en slik ekstraordinær skapning inn i en sirkusape. 430 01:15:03,375 --> 01:15:04,666 Kristen? 431 01:15:05,416 --> 01:15:07,583 - Hei, Christian! - Ja? 432 01:15:08,750 --> 01:15:11,125 – Ja? – Hvordan gikk turen? 433 01:15:11,208 --> 01:15:12,666 Vel... 434 01:15:14,583 --> 01:15:16,916 Vi fant ikke noe – ikke et eneste spor. 435 01:15:18,166 --> 01:15:21,166 – Vi bør gi opp letingen. - Unnskyld meg? 436 01:15:22,333 --> 01:15:26,125 Beklager, det kommer ikke på tale. 437 01:15:26,208 --> 01:15:30,458 Hør, Christian, det har vi vært fast i denne ørkenen i tre uker. 438 01:15:30,541 --> 01:15:34,375 Filmens budsjett er oppbrukt. Hvor er den gutten? 439 01:15:34,458 --> 01:15:37,708 Vi må absolutt ta ham med oss, forstår? 440 01:15:37,791 --> 01:15:39,375 Han har aldri eksistert. 441 01:15:40,666 --> 01:15:42,083 - Unnskyld meg? - Hva? 442 01:15:43,708 --> 01:15:47,333 Natten tenkte jeg Jeg hadde sett ham, jeg var full. 443 01:15:47,833 --> 01:15:51,416 Siden da har Ibrahim og jeg gjort det lette etter ham overalt, til ingen nytte. 444 01:15:51,500 --> 01:15:55,458 Og fotsporene og alle historiene fortalte du? 445 01:15:55,541 --> 01:15:57,333 Kan du forklare meg det? 446 01:15:58,333 --> 01:16:00,125 - Jeg løy. - Løg? 447 01:16:01,166 --> 01:16:04,208 - Hva? - Jeg løy. 448 01:16:04,291 --> 01:16:06,708 Faen, Christian! Jeg stolte på deg. 449 01:16:07,333 --> 01:16:09,875 Vet du hva? Jeg angrer på at jeg noen gang møtte deg. 450 01:16:09,958 --> 01:16:13,750 Du er en løgner, en patetisk fyr! Du betaler for dette! 451 01:16:13,833 --> 01:16:15,958 Du trenger aldri å jobbe igjen! 452 01:16:16,041 --> 01:16:19,208 Du er død! Du er ferdig! 453 01:16:19,583 --> 01:16:21,708 Jeg hadde ødelagt karrieren min. 454 01:16:24,333 --> 01:16:27,166 Men jeg visste det at jeg ikke ville angre. 455 01:16:32,375 --> 01:16:34,750 - Takk, min venn. - Jeg glemmer det aldri. 456 01:16:36,958 --> 01:16:39,083 Jeg vil aldri snakke om det barnet. 457 01:16:39,166 --> 01:16:41,875 Gjør litt research på familien hans. 458 01:16:41,958 --> 01:16:46,208 Hvis han har en annen, la moren hans vet at sønnen hennes er i live. 459 01:16:46,291 --> 01:16:48,333 Og at han er spesiell. 460 01:16:48,416 --> 01:16:51,083 - Lov meg det. - Jeg lover, bror. 461 01:16:52,583 --> 01:16:54,291 En siste ting: 462 01:16:57,708 --> 01:17:01,541 Hvis du noen gang finner ørkenbarnet en dag, gi dette til ham fra meg. 463 01:17:06,041 --> 01:17:07,541 Vi sees snart, Ibrahim. 464 01:17:50,083 --> 01:17:53,125 Her er hvorfor du er også kjent med denne historien. 465 01:17:54,208 --> 01:17:56,375 Dette er et bilde av Ibrahim og ... 466 01:17:58,500 --> 01:18:01,208 Christian på avreisedagen. 467 01:18:20,500 --> 01:18:22,000 Det er pappa. 468 01:18:27,083 --> 01:18:28,916 Var Christian min bestefar? 469 01:18:47,708 --> 01:18:50,833 - Bestefar... – Forstår du nå? 470 01:19:00,000 --> 01:19:02,875 "Jeg hadde en drøm og ønsket å oppnå berømmelse. 471 01:19:04,125 --> 01:19:07,083 "Som journalist Jeg ville fortelle historier." 472 01:19:08,458 --> 01:19:12,083 Men jeg bestemte meg for å være stille å beskytte et barn. 473 01:19:13,333 --> 01:19:16,375 Jeg ofret karrieren min og mitt gode rykte. 474 01:19:16,458 --> 01:19:19,083 Jeg løy å redde en uskyldig person. 475 01:19:19,166 --> 01:19:22,958 Jeg vil heller bli ansett som en svindel enn å miste min ære. 476 01:19:24,125 --> 01:19:27,375 Fordi en liten gutt uten prinsipper eller standarder 477 01:19:28,458 --> 01:19:32,708 hadde vist meg hva det betyr egentlig å være menneske. 478 01:19:50,041 --> 01:19:51,666 Hvorfor slutter du? 479 01:19:54,000 --> 01:19:56,250 For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre 480 01:19:56,333 --> 01:19:59,000 og om jeg har rett å fortelle denne historien. 481 01:19:59,083 --> 01:20:01,750 Tvert imot, du må fortelle dem. 482 01:20:01,833 --> 01:20:06,458 Bestefar holdt dem hemmelig. Hvorfor skal jeg fortelle dem? 483 01:20:06,541 --> 01:20:09,958 Du forstår ikke. Historien ble aldri holdt hemmelig. 484 01:20:10,041 --> 01:20:12,208 Det ble gitt videre muntlig. 485 01:20:13,041 --> 01:20:15,333 I det minste på den måten visste du hvem som hørte på. 486 01:20:15,416 --> 01:20:17,125 Det var slik vi beskyttet Hadara. 487 01:20:18,666 --> 01:20:20,375 Men nå er Hadara død. 488 01:20:22,541 --> 01:20:24,208 En god stund nå. 489 01:20:24,291 --> 01:20:28,250 Ett etter ett dør vitnene, og med dem, hans legende også. 490 01:20:28,333 --> 01:20:32,875 Så vær så snill å beholde min bestefars legende i live så godt du kan. 491 01:20:35,000 --> 01:20:36,750 Skriv dem ned. 492 01:20:41,416 --> 01:20:42,958 Ok. 493 01:20:47,708 --> 01:20:48,875 Fortsett. 494 01:20:53,666 --> 01:20:54,666 Så... 495 01:20:57,125 --> 01:21:01,250 Fra den dagen beholdt Ibrahim hans løfte 496 01:21:02,958 --> 01:21:05,833 og la stemmene fra ørkenen tale. 497 01:21:05,916 --> 01:21:10,791 Over tid, nomader, gjetere og kamelførere spredte nyhetene. 498 01:21:45,958 --> 01:21:48,041 Hei, kom tilbake! Stopp der! 499 01:21:56,375 --> 01:21:59,000 Jeg vil ikke at de skal ta Hadara. 500 01:21:59,500 --> 01:22:02,958 – Du skulle vært i seng for lenge siden. - Jeg får ikke sove. 501 01:22:04,083 --> 01:22:06,458 - Ikke jeg heller. - Ikke jeg heller. 502 01:22:06,541 --> 01:22:08,958 Vennligst fullfør historien. 503 01:22:09,041 --> 01:22:12,750 - Ikke jeg heller. - Men dere kan det utenat. 504 01:22:12,833 --> 01:22:17,416 - Men du har aldri fortalt dem slik før. - Du forteller dem så godt. Vennligst! 505 01:22:23,958 --> 01:22:26,333 De fulgte ham i to dager. 506 01:22:28,666 --> 01:22:30,625 Så lot de ham gå. 507 01:22:57,083 --> 01:22:58,500 Mohammed! 508 01:23:18,458 --> 01:23:20,208 Kom igjen, bli her. 509 01:23:33,750 --> 01:23:36,708 Der, bare noen få meter unna ham, 510 01:23:36,791 --> 01:23:39,708 Der sto kvinnen som dukket opp i alle drømmene hans. 511 01:23:51,750 --> 01:23:54,750 Hadara? Sønnen min? 512 01:23:54,833 --> 01:23:57,791 Ett ord runget høyere og høyere i hodet hans. 513 01:23:59,666 --> 01:24:02,125 - "Mamma?" - Det er ham! Det er Hadara. 514 01:24:05,458 --> 01:24:07,916 - "Mamma." - Hadara? 515 01:24:08,000 --> 01:24:09,500 "Mamma." 516 01:24:12,583 --> 01:24:14,625 - Det er ham! - Hadara. 517 01:24:19,250 --> 01:24:21,750 Han var i en ukjent setting, 518 01:24:22,166 --> 01:24:24,458 forvirret og redd. 519 01:24:26,208 --> 01:24:29,208 Men han gjorde det ingen flere forsøk på å rømme. 520 01:24:29,875 --> 01:24:32,083 Takk. Tusen takk. 521 01:24:40,333 --> 01:24:41,875 Han hadde vært en bukett 522 01:24:41,958 --> 01:24:44,416 og nå måtte bli menneske. 523 01:24:44,500 --> 01:24:47,666 - Klarte han det? – Det var vanskelig. 524 01:24:47,750 --> 01:24:51,541 I lang tid klarte han ikke å bestemme seg mellom sin lenge mistede mor 525 01:24:51,625 --> 01:24:54,208 og tap av frihet. 526 01:25:10,041 --> 01:25:12,833 Men plutselig forandret alt seg. 527 01:25:22,583 --> 01:25:26,833 Da han kjente hjertet sitt slår raskere enn noen gang før. 528 01:25:34,875 --> 01:25:37,291 Så snart han så bestemoren min, 529 01:25:37,375 --> 01:25:40,000 jenta, hvis øyne glitret som stjerner, 530 01:25:40,958 --> 01:25:43,041 Han visste at han ville bli. 531 01:25:44,291 --> 01:25:46,875 De giftet seg og fikk fem barn. 532 01:25:53,458 --> 01:25:55,791 Dette er det eneste bildet av Hadara. 533 01:26:05,375 --> 01:26:06,833 Kom igjen. 534 01:26:09,875 --> 01:26:12,125 Se så vakkert det er her. 535 01:26:21,250 --> 01:26:24,000 Er det slik det kommer til å bli? Skal du skrive oppfølgeren? 536 01:26:27,208 --> 01:26:30,791 Min bestefar sa alltid at denne historien kan forandre liv. 537 01:26:30,875 --> 01:26:34,250 tenkte jeg han snakket om livet mitt, men jeg tok feil. 538 01:26:34,333 --> 01:26:37,625 Du må skrive det ned, fordi det er din historie. 539 01:26:37,708 --> 01:26:39,458 Nei, jeg ville ikke vite hvordan. 540 01:26:39,541 --> 01:26:41,708 Ja, du gjorde det nettopp, Kharouba. 541 01:26:42,208 --> 01:26:44,250 Slik kommer du til vannhullet ditt. 542 01:26:50,708 --> 01:26:53,708 Etter at han hadde fant foreldrene sine igjen, 543 01:26:53,791 --> 01:26:57,125 Hadara var ofte på besøk hans strutsefamilie i ørkenen. 544 01:26:58,208 --> 01:27:02,625 Strutsene glemte ham aldri. Han sluttet aldri å elske dem. 545 01:27:03,750 --> 01:27:07,625 Det er en sann historie. Han het Hadara. 546 01:31:10,791 --> 01:31:13,791 Undertittel: Dominika Berger og Nadja Wiederhold